Fossildalen

Dette området kan man bruke mye tid på i fred og ro. I denne «dalen» finner vi en flott vegg full av blekksprutfossiler (miniatyrutgave av det store blekksprutfeltet ved idrettsbanen). Vi kaller det blekksprutenes hvilested. Lenger ned i dalen har vi en steinrøys der man kan lete etter trilobitter. Et flott sted å ta med skoleklasser til.

Blekksprutenes hvilested

Denne fjellveggen har en spesiell historie. Den er restene av en havbunn. Havet dekket Slemmestad og omtrent hele Norge for 450 millioner år siden. Norge befant seg da på et kontingent som lå under ekvator. Klimaet var varmt. Det grunne havet var rikt på dyreliv, og når dyrene døde hopet skallene seg opp på bunnen.
Med tiden ble havbunnen tykkere og tykkere, og til slutt så hard at den ble til stein. Dyrenes skall har blitt bevart i steinen som fossiler. De bløte delene har råtnet opp.

Betingelser for fossilisering er at dyret begraves raskt og beskyttes mot oksygen og forvitring. En av de mest fossilrike bergartene i Slemmestad er Hukformasjonen som er en 12 meter tykk kalkstein. Denne fjellveggen kalles Svartoddenleddet. Kalkveggen her inneholder mange blekkspruter, både kremmerhusformede og spiralformede

Trilobittrøysa

På denne lokaliteten kan du lete etter trilobitter.
Bergarten du ser i steinrøysa er en kalkrik skifer, med navnet Lysakerleddet. Denne gamle havbunnen består av mer leire enn kalken under og over, og har derfor en mørkere farge enn kalksteinene i resten av Hukformasjonen.
Trilobittene levde i havet i perioden kambrium til perm. De spiste småorganismer, kravlet på havbunnen, gravde seg ned, og mange arter kunne svømme. Skallene deres var harde og kalkholdige.
Etter hvert som trilobitten vokste seg større, måtte den skifte skall. Noen arter byttet skall mer enn 20 ganger i løpet av livet.

Graptolitter

Det finnes også svart skifer med graptolitter i Fossildalen. Disse finner du på samme side av veien som trilobittrøysa men høyere opp i veien – før du kommer til blekksprutveggen. Her har vi ikke med Hukformasjonen å gjøre lenger, men med det vi kaller Tøyenformasjonen.

Graptolittene er kolonidyr og det vi finner som fossiler er fellesskallet («boligblokken») som enkeltindividene levde i og utskillte. Graptolittene er ofte blitt presset flate i steinen, godt bevarte eksemplarer viser at grenene var små rør, altså tredimensjonale. Takkene var små siderør eller begre (theker) og i hver av dem satt et lite dyr. Selve dyrene er aldri funnet som fossiler.

Her er vår egen film fra Fossildalen