Besøk oss!
Skoleklasser og andre grupper er velkomne til omvisning.
Kontakt Inger-Marie M.Gabrielsen på telefon 31296050 eller sende e-post.
Hvorfor ser det ut som at Sør-Amerika og Afrika er to puslespillbrikker som kan passe sammen? Svaret er prosessene vi kaller platetektonikk. Store krefter i jordskorpen har flyttet rundt på kontinenter og natur i millioner av år.
Jordkloden forandrer seg hele tiden. Det ytterste laget på jorda er delt opp i 6-8 store plater. Hvor mye av platene som er land, og hvor mye som er hav, kommer an på hvor høyt vannet står og hvor høye fjellene er. Platene sklir sakte rundt på det som er under, som om bitene av et sprukket eggeskall kunne skli rundt på hviten i et hardkokt egg. Dette kalles platetektonikk. Jordkloden ble dannet for fire og en halv milliard år siden. Noen ganger i denne lange historien har alle landområdene vært samlet i det vi kaller et superkontinent. Andre ganger har de vært hver for seg, sånn som nå. Nå for tiden flytter platene seg omtrent en centimeter i året. Noen forskere har regnet ut at det er omtrent 250 millioner år til neste gang alle landene er sammen i et supertkontinent, som de har kalt Pangea Proxima.
Først på 1960-tallet ble forskerne enige om at platene faktisk flytter på seg. Dette løste mange mysterier. Et av dem er hvorfor Sør-Amerika ser ut til å passe sammen med vestkysten av Afrika. Det gjør de fordi de faktisk har vært puslet sammen en gang for lenge siden, og så har platene glidd fra hverandre.
Et annet mysterium var hvorfor folk fant fossiler av nesten like dyr på steder som lå langt fra hverandre. Når dyr er veldig like, regner man med at de er i nær slekt og har oppstått i samme område. Men her var det store avstander. Noen av disse mystiske fossilene var trilobitter. Trilobittene oppstod i tidsperioden kambrium (541-485 millioner år siden). De var leddyr som levde i havet, på samme måte som krabber og kreps. Slemmestad og de andre stedene langs Oslofjorden er berømt for å ha mange fossile trilobitter. Dette fordi området var havbunn i kambriumtiden. Havet steg, og mange områder som hadde vært land, ble til hav. Men hvorfor fant man fossiler av trilobitter som var nesten prikk like i Slemmestad, i Canada og i Marokko?
Forklaringen på mysteriet med de like trilobittene er at leveområdene deres har vært veldig nært hverandre. Men etter at trilobittene ble fossiler, har platene flyttet seg i hver sin retning. I kambrium lå Slemmestad og resten av Norge sør for ekvator, ikke så langt unna Sørpolen. Norge var en del av at kontinent som vi kaller Baltika, sammen med mye av det som nå er Vest-Europa. Baltika var et mellomstort kontinent. En av naboene våre var Laurentia, som inneholdt mye av det som er Nord-Amerika og Grønland i dag. I sør lå kjempekontinentet Gondwana, der blant annet dagens Sør-Amerika og Afrika var puslet sammen.
Trilobittene i Norge ble med Baltika på en reise nordover. Fordi reisen startet så langt sør, ble klimaet mer og mer tropisk jo lenger nord og nærmere ekvator de kom. I kambrium og i tiden etter beveget Baltika seg nordover sammen med Laurentia og havet mellom dem og Gondwana ble større og større. Reisen nordover føltes ikke som å surfe, farten var noen centimeter i året. Men platene flytter på seg med enorme krefter.
I grensene mellom platene skjer nesten alle jordskjelv og vulkanutbrudd i hele verden. Der platene kolliderer kan de brette seg oppover og lage høye fjell. Slik er Himalaya dannet. Tyngdekraften kan gjøre at de kalde og tunge delene av platene trekkes ned og blir smeltet om inne i jordkloden. Platene med Baltika og Laurentia reiste nordover og beveget da seg mot hverandre. I silur (444-419 millioner år siden) eller devon-tiden (419-359 millioner år siden) kolliderte de og laget en svær fjellkjede, den kaledonske fjellkjeden, som danner en del av Norge i dag.
Der to plater beveger seg fra hverandre, kommer det opp smeltet stein fra inne i jordkloden og lager helt ny overflate. Det skjer for eksempel midt i Atlanterhavet. Derfor er havbunnen midt i de store havene den yngste delen av jordskorpen. For å bevare gammel havbunn må den flyttes rundt av platetektonikken og være så heldig at den blir til tørt land. Det skjedde med Slemmestad-området. Etter en lang reise har Slemmestad kommet ganske langt nord på kloden, og den gamle havbunnen har blitt til land der vi kan finne fossiler.
Kilder
https://www.fieldmuseum.org/blog/trilobite-paradoxides
https://link.springer.com/article/10.1007/s12542-014-0225-5
https://www.rsb.org.uk/biologist-features/158-biologist/features/1769-interview-richard-fortey-2
Skoleklasser og andre grupper er velkomne til omvisning.
Kontakt Inger-Marie M.Gabrielsen på telefon 31296050 eller sende e-post.
Bilder tatt av Slemmestad Bibliotek, Morten Flaten og Hans Arne Nakrem | Bilder fra Instagram av respektive brukere. | Design av Blåis | Geologisenteret er en del av Slemmestad bibliotek