Slemmestad Geologisenter



Undersjøisk eksplosjon

Lene Liebe Delsett, paleontolog

I Slemmestad og på andre steder rundt Oslofjorden finnes det tusenvis av fossiler fra tidsperiodene kambrium, ordovicium og silur. På denne tiden økte det biologiske mangfoldet, og forskere kan bruke fossiler til å finne ut hvorfor.

Vi lever i en tid der vi er i ferd med å miste mye natur på grunn av klimagassutslipp og naturødeleggelser. Hvordan kan vi da forstå hvordan det skal bli mer natur? En mulighet er å se på de periodene i Jordas historie der naturmangfoldet har økt. Vi kan ikke reise tilbake i tid, men vi kan bruke fossiler. Fossiler er rester etter noe som har vært levende, og kan være planter, sopp, dyr eller til og med bakterier. Det kan også være ting som disse levende vesenene har laget, som for eksempel fotspor eller reder.

Livet på jorda oppstod for minst tre og en halv milliard år siden. Mengden levende vesener har både økt og minsket flere ganger siden da, det kan vi se ut fra fossilene. Forskere samler navnene på fossilene og alderen deres i store databaser, og kan undersøke hva som skjedde da det ble flere eller færre. Det at naturen forandrer seg, kalles evolusjon. Noen ganger går det fort, andre ganger sakte. Noen ganger oppstår det nye dyr, andre ganger dør noen helt ut.

Dyr med rustning

Trilobittene i tidsperioden kambrium er et godt eksempel. Dem kan man finne fossiler av i Slemmestad og andre steder langs Oslofjorden og i land over hele verden. Trilobittene levde i havet i mellom 270 og 290 millioner år. Til sammenlikning har mennesket bare eksistert i omtrent 300 000 år. Trilobittene tilhørte dyregruppen leddyr som krabber og kreps. I løpet av livet sitt skiftet de skall mange ganger. Det er en av grunnene til at det finnes så mange fossiler av dem.

De første trilobittene dukket opp tidlig i tidsperioden kambrium (541-485 millioner år siden). Da hadde det vært liv på jorda i tre milliarder år allerede. Kambrium var en veldig spesiell tid for livet på jorda. Vi kaller den faktisk for den kambriske eksplosjonen. Årsaken til navnet er at det finnes veldig mange flere fossiler fra kambrium enn fra tiden før. Nesten uten unntak er de første fossilene fra alle dyregrupper som lever i dag, fra kambrium. Hvis man leser livets historie fra begynnelsen og framover, er det som naturen eksploderer med liv i denne perioden. Hvorfor ble det så mange flere dyr akkurat da?

En grunn til at trilobittene og mange andre dyr oppstod nettopp i kambrium, kan ha vært at de for første gang utviklet hardt skall. På samme måte som krabbene i dag, hadde trilobitter et skjelett som beskyttet kroppen på utsiden, nesten som en rustning. Den gjorde det vanskelig for andre dyr å spise dem, noe som må ha vært et stort framskritt. Kombinasjonen av overlevelse og det å få barn er det som skal til for å ha suksess i naturen.

Ble du lurt?

Det er ingen tvil om at hardt skall er en genial oppfinnelse, men det har også en annen egenskap: Harde ting råtner saktere, og blir dermed oftere fossilisert. Kan det være derfor vi finner så mange fossile dyr fra kambrium, rett og slett fordi en større andel ble oppbevart som fossiler? Vi kan se for oss at tiden før kambrium hadde et minst like store naturmangfold, men at alle dyrene var myke, slik som maneter, og at veldig få av dem ble til fossiler. Jo mer forskere leter etter fossiler i steiner som er eldre enn kambrium, jo mer finner de ut om akkurat dette.

Foreløpig ser det ut som at det skjedde en stor økning av det biologiske mangfoldet i kambrium. Det er ikke bare at flere dyr har blitt oppbevart fram til vår tid. Et annet bevis på dette er at det også er funnet mange flere grave- og krypespor nede i fra kambrium enn fra tiden før. Dersom dyr skulle kunne grave seg nedover i havbunnen og ikke bare oppe på den, var de nettopp avhengige av hardt skall.

Større enn eksplosjonen

I tidsperioden ordovicium (485-444 millioner år siden) skjedde en enda større økning av dyrearter. På den tiden fantes det fortsatt bare liv i havet. På land var det helt tomt for levende vesener. Hvis du teller når det oppstod flest nye grupper av dyr, slik som leddyr, så var det størst økning i kambrium. Men hvis du teller antall arter, skjedde eksplosjonen i ordovicium. Så svaret på når naturen lagde mest nytt mangfold, kommer også an på hvordan du teller. Egentlig er det litt feil å kalle noen av disse periodene for eksplosjoner, for det tok veldig lang tid. Både den kambriske eksplosjon og den store økningen i naturmangfold i ordovicium skjedde over flere titalls millioner år. Kanskje burde forskerne lete mer blant ordoviciske fossiler for å svare på hvordan biologisk mangfold kan øke, og det kan de gjøre i steinene langs Oslofjorden.

Besøk oss!

Skoleklasser og andre grupper er velkomne til omvisning.
Kontakt Inger-Marie M.Gabrielsen på telefon 31296050 eller sende e-post.

Åpningstider 23. juli - 13. august

  • Fredag 12-14
  • Lørdag 12-14
  • Ved kapasitet, åpner vi også på forespørsel.

Bilder tatt av Slemmestad Bibliotek, Morten Flaten og Hans Arne Nakrem | Bilder fra Instagram av respektive brukere. | Design av Blåis | Geologisenteret er en del av Slemmestad bibliotek